Skygger

Lenge lå jeg våken og lette etter
pusten din, leste sorte skyggebilder

som fløt over veggene og liknet
mennesker uten armer. Da det ble

morgen feiet jeg restene av natten
bort fra gulvene og lot som om jeg

hørte deg våkne, skyndte meg å
gjemme alt inn i skapene før du kom

ut. Når du allikevel ikke smiler, og
jeg ikke kan gråte. Hva gjør jeg da