lørdag 31. juli 2010

I gryningen av en mørk morgen


" I morgen ville jeg slutte å elske henne. Men idag skal jeg behandle henne som en Guds inkarnasjon, bøye meg i en Hedonisk angst og kysse føttene hennes slik at hun våkner. Så vil jeg la henne ligge inntil meg lenge, med hodet på brystet mitt, og jeg vil stryke fingrene gjennom håret hennes og være nære.
Dersom hun spør meg om Jeg elsker henne, vil jeg svare at jeg aldri har gjort annet, og erklære den kjærligheten som hele tiden har bundet oss sammen med et felles språk som ingen rundt oss kan forstå. Og når vi ligger der, vil jeg fortelle henne pånytt at vi er noe mer enn de andre, at vår verden befinner seg på utsiden av deres virkelighet, og at ingenting kan røre oss.
Snart vil hun begynne å gråte, og fortelle meg om frykten for å miste, om angsten for avvisning, og om lengselen etter det vakre og det evige. Og så vil Jeg kysse henne, fortelle at hun smaker salt og at Jeg er kommet for å bli, at Jeg alltid vil ha en usynlig hånd rundt livet hennes selv når jeg ikke er tilstede, at hun er bevegeren i livet mitt. Jeg vil fortelle at jeg har sett flyktige blikk av henne tidligere i kvinner Jeg har trodd at Jeg elsket, og at alt som skjedd har hatt som mening å føre meg nærmere henne.
Etter en stund vil hun klamre seg til meg, legge det ene benet over magen min og trekke meg inntil seg før hun sovner igjen. Og jeg vil ligge ved siden av henne, urørlig, og telle sekundene, mens en mørk morgen vokser seg sterkere utenfor vinduet."

Etter tåresporene

Slik kan jeg huske henne,
at i et svart-hvitt fotografi
kan jeg skimtes i bakgrunnen
mens hun danser foran kameraet,
en forsiktig skygge
som følger hennes bevegelser
og aldri strekker på hendene
av frykt for å miste taket

Slik er bildene mine blitt til,
at i et landskap
løper hun fritt over slettene
og drikker av raslende bekker,
bader naken i tjern jeg ikke kan se,
mens jeg slynger meg 
rundt trestammene
og kroer meg for hver strime av lys

Slik har jeg savnet henne,
at i asfaltgatene er hun fasadene,
varmen fra de åpne vinduene,
og piperøyken som trosser kulden,
mens jeg er det sultne gapet,
et portrom som åpner seg 
mot fortauet og ber om besøk

Slik venter jeg fortsatt på henne,
at jeg ser etter ansikter i sidevinduene,
lytter ved døren gjennom natten,
og leter etter bevegelser utenfor vinduet,
krysser byen, brosteinen og parkene
for å kunne stjele et glimt
av forbipasserende rødlys
som slår regnet opp på fortauet

I stillheten etter

Jeg holder deg hardt
som om du var et språk
i ferd med å dø ut
som om du var en elv
jeg visste ville tørke inn
så snart morgenlyset
våknet

og jeg elsker med deg
som om du var min siste
mulighet for berøring
som om dine øyne
var de siste
som kunne se meg

Så holder jeg pusten
som om denne natten
var den siste vi hadde sammen
som om lyden av din pust
var det eneste
som holdt meg levende

onsdag 28. juli 2010

Urørt, men beveget

Hva var det den het,
sangen du spilte for meg
i natt?
jeg synes å huske
at den handlet
om vinterstillhet
og om myke linjer

eller snakket teksten 
om vårtegn?
en hud som gir etter
under berøringene,
om milde vinder
og en sommer 
som brenner seg fast
på netthinnen

Jeg må ha glemt det,
men husker det kanskje
hvis du er snill 
og sover litt til
slik at jeg får se
at byen våkner opp 
et sted bak profilen din

 
 

tirsdag 27. juli 2010

Elementer fra ett liv




Når du ler,
tenker jeg på lett regn
som treffer et svaberg
og kun lever 

i de sekundene
hvor det er på vei nedover
før det glir inn i det salte
og blir borte

mandag 26. juli 2010

Gråtimer

Når det er natt
og byen sover, ligger jeg
våken et sted
og hører på lyden av barn
som aldri blir født

De løper over brystbeinet,
og klatrer på ryggraden
Balanserer på helspente
nervetråder og skaper tynne toner
nesten som musikk

I skyggen av en beskytter

Hun forteller at natten 
er den bristende stemmen 
fra en gammel venn
som ber henne trekke pusten
og sparke av seg
den varme dynen,

så siger den inn 
og fyller rommet med bilder
av halvt lukkede hender
som for henne ser ut
til nettopp å ha mistet taket
i noe de har elsket

Når hun lukker øynene, 
kjenner hun kalde fingre 
som glir gjennom håret, 
og ser for seg et svaberg
som spenner ryggsøylen mot lyset 
og ber om å bli herjet av bølgetungen

Som vann

En dag,
midt i vårløsningen

skal noen grave opp
mine beinpiper
og blåse i dem
slik at mitt liv

flyter som en disharmonisk
melodi
utover fjorden

Langsomt

Julikveld. Flaggrestene
peker ned mot jorden
inn i det våte,

den evige fjorden
som svelger alt
hvor mitt hule skjelett

flyter langs kyststripene.
I knokkelhånden holder jeg
en rød plastball

Du vil kunne se den duppe
i vannflaten, når det er kveld
Ser du?

søndag 25. juli 2010

Bak bildene

I et sorthvitt fotografi
sitter hun med halvåpen munn
som om hun forteller noe
til fotografen, som ser ut til
å stå for langt unna til å høre henne
eller kanskje er mer opptatt
av å fantasere om brystene hennes,
som presser seg frem
med utskutte øyne
mot den tynne blusen,

Jeg trykker det mot øret, hører:
Lev, Lev!

Nattebølger

Når du ikke ser det
holder jeg rundt
brystene dine

Fingrene bærer
din puls
og din kroppstemperatur
slik at du ikke skal vite

at jeg er der,
Så du ikke skal våkne og tror 
at han vil elske med deg

Kveld. Sensommer

Barneskoene står igjen
i gangen,
døren er lukket mot
en sommerdag

som ubrukt skal bli en del
av historien,
utenfor vinduet
har et skittent håndkle
falt ned fra verandakanten

Søvnen


Du har lagt deg et sted,
og jeg tror du sover

Hver natt er et sjansespill,
det kommer en morgen
hvor fuglene fortsatt vil danse
på veranda-gelenderet
og solen vil sende strimer av lys
gjennom bøkeskogen

uten at du kan se det

Bak bildene

Du ser på meg, henslengt
fra et dekket hagebord
i et fotografi, ansiktet virker

fremmed. Jeg ser
meg selv i bakgrunnen,
en feilplassert

statist, som har 
forvillet seg inn i bildet,
men som egentlig

tilhører
et annet manus

Etterdønninger

Det overlever oss,
vinden som sliter og drar
i flytebryggen,
Skyflekkene som løper
over fjellryggen 

der ut, det duggvåte gresset
vi nettopp gikk over, barbente 
Det blåe i blikket ditt
som i noen sekunder løsner
og flyter over vannflaten

søndag 18. juli 2010

I skyggen av Himeros

Over husryggene
løper hun
som en rastløs skygge
og sender ringer
over sølepyttene

Et blått stål
og små striper i mørket
fryser seg fast
i lyktestolpene 
og henger sine øyne

langs gatene 
slik at jeg blir sett

I trengselen

" Enda en gang hadde han snakket seg varm om fremtiden, og virket ikke til å legge merke til at blikket hennes dvelte på det gule bladløvet som danset over grusen i parken. Hun lengtet hjem, eller bort, og tenkte på våte gater og en verden hvor det ikke finnes ord for gråten når den kommer som bølgeslag mot skarpe klipper. 
Hun slipper taket i hånden hans, som var blitt klam av engasjementet han viste, og fortalte at den som har angst for ensomheten, frykter aldri forgjeves fordi den stjeler allerede dagene våre, en etter en, og eier alle de nettene hvor vi vrir oss og er drømmeløse. Så bad hun om at han lukket øynene og så for seg at en hvit due, som er hugget ut av stein, pakker vingene rundt drømmene hans og ber han om å hvile. Han gjorde som hun bad.
Da han åpnet øynene igjen, hadde hun lagt skjerfet sitt rundt halsen hans og blitt til en skygge som rundet et hushjørne i enden av gaten. "

lørdag 17. juli 2010

Når nettene tar oss

Jeg elsker
å lengte etter henne
når hun er borte,
å våkne om natten
og se profilen hennes,
myke bryster
som heves og senkes

Jeg elsker
å kjenne pusten hennes
komme gjennom huden,
å lukke øynene
og ta til meg de myke ordene
som drypper ut
mellom kyssene

Jeg elsker
neglene som skriver vår historie
over ryggtavlen min,
og stormkastene mot vnduet
når  jeg glir inn i henne
på en bølge 
av blå sateng

torsdag 8. juli 2010

En ny ferd mot natt




Med en kald hånd                                          
strør hun mine 
hemmeligheter
utover asfalten

de flyter som hvit aske
forbi mørklagte portrom,
langs fortauskanter
og over sølepyttene
Det ligger en iskald vind                                                              
over skolegården i kveld
og alt jeg hører 
er hennes latter                                         

onsdag 7. juli 2010

Alene gjennom vindkastene


Ensomheten bærer aldri farger,
men speiler seg i et ansikt som fortsatt savner
uten å kjenne til at det er flere
som trosser kulden og går gjennom gatene
uten å møte hverandre
og som ser den samme gjenglemte hansken
på en av krakkene i parken
og tenker på et levd liv

Savnet kan ha et ansikt, men ensomheten 
bærer ikke navn
Den er fingre som aldri berører hverandre,
hender som gjemmes i lange gensere 
og trange bukselommer 
lik historier som er lagt bort et sted
der de venter på å bli tatt frem i lyset
og bli fortalt

Ensomheten er en lukt som henger igjen i rommet,
en dør som står på gløtt og venter
på et endelig farvel som aldri kommer,
Den er en gammel post-it lapp med åtte sifre
som bad med våge uten ord
og et gulv fylt av fotografier 
hvor mitt ansikt smiler anstrengt 
som om ethvert bilde kan bli det siste                                        

tirsdag 6. juli 2010

Gjennom hvite netter

Velkommen til deg,
Ensomhet
som legger seg inntil
puster i takt
stenger verden
ute

lar tårene dryppe ned
over byen
og treffe
asfalten og betongen
som små 
knyttneveslag

mens de kalde
gulvplankene
på soverommet
er en rød løper
som strekker seg
mot Kassiopeia  
                                                 

Det røde i lengselen



Bre over meg for natten, 
er du snill
Fortell meg at i morgen
vil Verden være en venn 
som vil oss godt

mandag 5. juli 2010

I Hekates kjølevann

I en verden av fotografier
strekker hun ut hendene,
forteller at hun vil danse
og at natten er en historie
vi skriver sammen

I en by som holder pusten
under vinterdvalen
er hun vårtegnene
som glir over asfalten
og gråter på butikkvinduene

I en verden av svart og hvitt
er hun sjåføren
mens jeg er en passasjer
som sitter i baksetet
og lengter hjem                                                                              

Velkommen, mørk morgen

Elskling, er du våken?
Det har vært en lang ferd
og vi er fortsatt ikke fremme

men jeg vil du skal se
at der utenfor sidevinduet,
over byens asfaltgraver

løser strimer av lys opp
de grå restene
som en gang var natten                                                                                                      
og snart vil det komme 
en endeløs rekke av mennesker
som bærer brostein i blikket

mens de forteller om vintre uten snefall,
og om barn som holder pusten
mens de teller hjerteslag

søndag 4. juli 2010

De stedene ingen ser

Ensomheten befinner seg
i vakuumet etter en avbrutt
setning,
i nærheten av et ord
som binder et menneske til et annet

Den lever i de fargeløse
landskapene og
i endeløse køer av biler, 
langs husfasadene i gater 
som holder pusten

Ensomheten finner feste
i ansikter som ser bort, 
i hud som skriker 
etter en berøring og
i hjerter som mangler rytme

Utenfor rekkevidde

" Jeg venter på en kvinne, men har glemt hvem hun er, så jeg følger med den første som kommer
og glir planløst avgårde mot en helt ny dag. 
Når jeg våkner har jeg gråten i halsen. Jeg holder pusten, og tør ikke åpne øynene.
Stillhet, En varm, dirrende luft. Jeg kan fortsatt kjenne spritsmaken i munnen. Jeg setter meg opp i sengen 

og kjenner at jeg har har sovet med klærne på. Gløtter såvidt med øynene og aner konturene av en dør på 
veggen foran meg. Lydløse skritt, forsøker å være vektløs. Jeg griper tak i dørklinken. En lang gang, 
så en dør igjen. Luft. Jeg løper nedover gaten, og vet at jeg bare har et halvt liv på meg til å la min verden 
få møte hennes igjen.
Jeg så henne her igjen en dag forleden. Hun gikk inn på passasjersiden av en bil. I løpet av noen sekunder 

ble hele min verden til to røde lys som forsvant nedover gaten, mens jeg stod igjen, og så på sommerkvelden 
fra utsiden."



Skisser for en helt ny dag

Hva var det den het,
sangen du spilte for meg
i natt?
jeg synes å huske
at den handlet
om stillhet
og om myke linjer

eller snakket teksten 
om vårtegn?
en hud som gir etter                                                                                  
under berøringene,
om milde vinder
og en sommer man ønsker
skal vare evig

Jeg må ha glemt det,
men husker det kanskje
hvis du er snill 
og sover litt til
slik at jeg får se
at Verden våkner opp 
et sted bak profilen din