tirsdag 6. juli 2010

Gjennom hvite netter

Velkommen til deg,
Ensomhet
som legger seg inntil
puster i takt
stenger verden
ute

lar tårene dryppe ned
over byen
og treffe
asfalten og betongen
som små 
knyttneveslag

mens de kalde
gulvplankene
på soverommet
er en rød løper
som strekker seg
mot Kassiopeia  
                                                 

1 kommentar:

Anne Britt sa...

Fint å se ensomheten på denne måten - nesten som et naturlig onde - for bare vi betrakter den, blir den kansje mindre påtrengende - eller i alle fall lettere å bære....