Hun forteller at natten
er den bristende stemmen
fra en gammel venn
som ber henne trekke pusten
og sparke av seg
den varme dynen,
så siger den inn
og fyller rommet med bilder
av halvt lukkede hender
som for henne ser ut
til nettopp å ha mistet taket
i noe de har elsket
Når hun lukker øynene,
kjenner hun kalde fingre
som glir gjennom håret,
og ser for seg et svaberg
som spenner ryggsøylen mot lyset
og ber om å bli herjet av bølgetungen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar