Slik kan jeg huske henne,
at i et svart-hvitt fotografi
kan jeg skimtes i bakgrunnen
mens hun danser foran kameraet,
en forsiktig skygge
som følger hennes bevegelser
og aldri strekker på hendene
av frykt for å miste taket
Slik er bildene mine blitt til,
at i et landskap
løper hun fritt over slettene
og drikker av raslende bekker,
bader naken i tjern jeg ikke kan se,
mens jeg slynger meg
rundt trestammene
og kroer meg for hver strime av lys
Slik har jeg savnet henne,
at i asfaltgatene er hun fasadene,
varmen fra de åpne vinduene,
og piperøyken som trosser kulden,
mens jeg er det sultne gapet,
et portrom som åpner seg
mot fortauet og ber om besøk
Slik venter jeg fortsatt på henne,
at jeg ser etter ansikter i sidevinduene,
lytter ved døren gjennom natten,
og leter etter bevegelser utenfor vinduet,
krysser byen, brosteinen og parkene
for å kunne stjele et glimt
av forbipasserende rødlys
som slår regnet opp på fortauet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar