" Han spurte henne hvor regnet var som hun sa ville komme og skylle gaten rene fra støvet fra i fjor, og som skulle fjerne de siste sporene av fotskritt som har fulgt etter hverandre i sirkler.
Hun svarte at hun heller ikke hadde sett noe til den nye vinden han hadde fortalt om, som skulle rense lungene fra de ordene som tilhørte andre, og som skulle få henne til alltid å få øye på lysningen mellom trekronene.
Han tok henne i hånden, og sa at han elsket henne mest når hun ikke smilte. Mens de begynte å gå nedover gaten, tenktet han at han hadde mistet den siste rest av sin tro på verden og nå satt all sin lit til henne og han."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar